Champs Elysee

Champs Elysees

Der hviler en ukjent mann
under porten bygget i betong
triumfen skinner av forelska par
som speiler seg i julepynten på bladløse trær
mens de ler til pariserhjulet

snøfillene smelter i åpne armer
og utstrakte tunger
i tiggernes nakker og svarte paraplyer

Seierherrenes handlemekka
skapt for bedraget om frihet og lykke
magneten for fattig og rik
holdt borte fra kjennskap til smerten
som treffer
når lysa slukkes og bakken forsvinner

Rennesteinens tid er over
ingen bruker den mer
ikke skyttergravene heller

Han ligger taus under asfalten
og lesses ned med blomster
venter trofast på krigen
som kommer igjen og igjen